Vonde knær i marka? Hva er de vanligste årsakene?

Vonde knær i marka

Knesmerter utgjør nærmere 1/3 av alle muskel-skjelett plager og er det leddet hvor det rapporteres flest skader hos unge aktive mennesker. I kneleddet finnes ben, brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det sener og muskler. Knesmerter kan være så mangt, og kan variere i intensitet og type. “Ulyder” og hevelse bidrar til å stille riktig diagnose. Låsninger i kne kan f. eks indikere en meniskskade, mens en ”poppe” lyd kan indikere leddbåndskade. Hevelse som kommer < 2 timer kan indikere en korsbåndskade med full avrivning, mens en hevelse > 24 timer eller tilbakevendende hevelse kan indikere menisk og/eller leddbåndskade.

Hvis man føler ubehag ved gange i marka eller løpeturer er det lurt å få undersøkt dette hos kiropraktoren. Forskning viser at voksne mennesker med kneskader har en mye høyere risiko for å videreutvikle slitasje (Osteoarthritis), se link. Skulle knesmertene utvikle seg og resultere i at man ikke kan delta i fysisk aktivitet, er risikoen også stor for at andre lidelser utenom slitasje vil melde seg. Dessverre er det ofte slik at smerter og stivhet fører til at man holder seg i ro. Blodsirkulasjonen blir da ikke stimulert og man risikerer at plagene blir enda verre.

De vanligste kneskadene:

Patellofemoral Syndrom

Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Tilstanden karakteriseres ved smerter lokalisert til forsiden, inni kneet og/eller ved kneskålen. Dette er den vanligste idrettsmedisinske kneskaden. Hos mosjonistjoggere har tilstanden størst hyppighet i > 40-årene. Overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken. I mange tilfeller synes det å skyldes en svekkelse i den delen av kvadricepsmuskelen som befinner seg på innsiden av låret (musculus vastus medialis). Andre vanlige årsaker er skjevstillinger fra korsrygg og bekken som forplanter seg ned til kne og resulterer i feilstilliger i ledd og kneskål som igjen resulterer i overbelastningsskader.

Meniskskader

Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Deres viktigste funksjoner er å danne en “grop” som lårbenet kan bevege seg i, fordele vektbelastningen på leddflatene, fordele leddvæske og stabilisere kneet. Skade på meniskene består som regel av rifter eller brudd i menisken. Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikles gradvis. Mindre meniskskader hvor man utfører korrekt opptrening vil som regel helbrede menisken etter uker eller få måneder. Kne som er behandlet med operasjon kan forventes å ha tilnærmet normal funksjon etter 4-6 uker.

Leddbånd /korsbåndskader

På hver side av kneleddet er det sterke leddbånd (kollateralligament) som stiver av og stabiliserer kneleddet og inni kneleddet er det korsbånd. Skaden oppstår oftest pga kraftig strekk, vridning og/eller rotasjon i kneet. Symptomene er som regel sterke smerter. Det er faktisk slik at delvisavrivning av et leddbånd ofte gir mer smerter enn full avrivning. Sjokket og den kraftige hevelsen som oppstår er ofte det som gir smerte ved en full avrivelse. Leddbåndskader graderes fra I-III, med grad III som full avrivning som ikke leges av seg selv. Grad I og II-skader normaliseres oftest etter 4-12 uker.

Muskelstrekkskader

Dette oppstår oftest hos idrettsutøvere og kan være strekkskader etter kraftig muskelarbeid eller skader etter direkte slag mot muskel. Begge tilstander fører til blødning i muskulaturen og det utvikles da en betennelse rundt skaden. Den akutte behandlingen følger RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation). Behandlingen må påbegynnes seneste innen 24 timer, men helst innen 12 timer, for å få best effekt. Deretter følger konservativ behandling med å optimalisere ledd- og muskelfunksjon samt gradvis opptrening.

Ømme muskler etter trening

Enhver form for fysisk trening fører til nedbrytning av muskelfibre i muskulaturen. Dette er en del av treningsprosessen og er nødvendig for at man skal kunne komme i bedre form. Når man trener vil man ofte overstige noe som kalles den aerobe terskelen (evne til å kvitte seg med avfallstoffer). Man får da en opphopning av avfallsstoffer fordi treningen har en slik intensitet at kroppen ikke klarer å kvitte seg med det raskt nok. Ømhet er helt normalt og varer vanligvis 1 – 2 dager. Hvordan kan man skille ømme muskler fra skader i musklene? Dersom man får skader i musklene vil dette ofte gi sterke smerter samtidig som bevegeligheten vil være betydelig redusert. Dette er en situasjon som er direkte smertefull, og ikke bare øm og sår. Smertene vil vanligvis heller ikke gi seg før etter noen dager.

Bursitt i kneet

I kroppen hvor bindevev er mye i bevegelse er du utrustet med slimposer som demper friksjonen. Slimposenen som kalles bursa befinner seg gjerne rundt ledd og lignende. Bursitt betegner en betennelse i en slik slimpose. Betennelsen oppstår vanligvis etter akutte skader eller overbelastning, eller etter langvarig gjentatte belastninger. Personer som jobber mye i knestående stilling, f.eks rørleggere og flisleggere er spesielt utsatt for denne type betennelse. Tilstanden er helt ufarlig og prognosen er god; de fleste blir bra etter noen få ganger behandling. Det har vist seg at dette er en tilstand som ofte kommer tilbake. Noe av grunnen til dette kan være at behandlingen fokuserer på symptomer (smerte- og betennelsesdempende medikamenter) og ikke årsaken til at skaden først oppsto. Det er nettopp denne årsaken en kiropraktor er opptatt av, og vil behandle.

Andre vanlige knesyndromer:

Runner’s Knee

På utsiden av låret går det en stor og sterk bindevevshinne fra hoftekammen og ned til øvre/ytre side på leggen (iliotibialbånd). I dette festet nederst på yttersiden av lårbeinet befinner det seg en slimpose. Ved langvarig løping, sykling eller gåing kan det bli mye friksjon mellom iliotibialbåndet og lårbeinet. Det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet, den såkalte “femurkondylen” – og det kan føre til at slimposen blir betent.

Jumper’s Knee (senebetennelse)

Jumper’s knee er irritasjon/betennelse i senen rett under kneskålen (patellarsenen). Årsaken til lidelsen er ukjent. Patellarsenen kan bli irritert og de sentrale fibrene kan avrives som følge av mye hopping. Smerten lokaliseres oftest til knestrekksenens feste fra nedre kant av kneskålen og nedover til festet på leggbeinet. Smertene starter som regel i et mindre område av senen. Etter hvert sprer smertene seg til hele eller store deler av senen, samt at de øker i intensitet. Smertene forverres ved løping og hopping. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting osv.

Sclatter’s syndrom

Schlatters syndrom (Osgood-Schlatters sykdom) er en betennelse i festet på patellarsenen (se overfor). Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet. Tilstanden skyldes gjentatte drag og belastning av den store lårmuskelens sene (patellarsenen) der den er festet til leggbeinet. Smerten øker ved aktiviteter. Det typiske er som nevnt smerter og hevelse nedenfor kneskålen. Det danner seg en kul, som i de fleste tilfeller er svært markert og øm å ta på. Ømheten og størrelsen på kulen avtar etter en periode med hvile, men blusser ved nye belastninger.

Undersøkelse

En kiropraktor vil undersøke kneet og leddene rundt for å danne seg et helhetlig bilde av skaden og dens opphav, for så å stille diagnose. Kneskader kan komme fra skader i selve kneleddet, feilstillinger i leddene rundt, plattfot, beinlengdeforskjell osv. Finner kiropraktoren det nødvendig vil pasienten henvises til MRI og/eller annen spesialistvurdering. Behandlingen som utføres av kiropraktoren er konservativ med fokus på helhetlig optimal leddfunksjon og spesifikk trening rettet mot neuromuskulær kontroll.

Kiropraktorisk behandling:

• Spesifikke korreksjoner for å minske smerte, holde bevegeligheten ved like og bremse slitasje
• Leddmobilisering
• Traksjonsbehandling
• Spesifikk trening med individuell oppfølging for å skape stabilitet rundt leddet, fokus bør rettes mot neuromuskulær kontroll
• Taping
• Tøyning for økt bevegelighet, bremse slitasje og øke sirkulasjonen

Hva man kan gjøre selv:

• RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation)
• Hvile
• Riktig egentrening/mosjon
• Vektreduksjon ved overvekt
• Medikamenter – smertestillende medisiner som paracetamol og ibux er førstevalg, videre medisinering bør gjennomføres i samråd med lege
• Vurdere bytte av treningssko
• Gå med staver i marka, staver reduserer vektbelastningen på knær
• God og stabil sekk som sitter tett inntil kroppen for å unngå ubalanse og feilbelastning

Referanser:

Louw QA, Epidemiology of knee injuries among adolescents: a systematic review, Br. J. Sports Med. 2008;42;2-10;

Pasienthåndbok: www.pasienthondboka.no